Pilotering av teknologi for utslippsfrie byggeplasser er ferdig – og her er resultatene!
Våren 2021 mottok et konsortiet bestående av Asker kommune, Nordic Booster og Aneo Build (tidligere Trønder Energi) støtte for å pilotere utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Prosjektet skulle teste ny teknologi, forretningsmodell og datainnsamling i en rekke delprosjekter. Etter to år er prosjektet ferdig – med mange spennende erfaringer og resultater!

Bygge- og anleggsbransjen møter stadig strengere krav knyttet til miljø og klimagassutslipp. Store deler av de direkte utslippene kommer fra maskiner og annet utstyr i byggeperioden. Gjennom fire delprosjekter har Enova-piloten testet ut drift av elektriske anleggsmaskiner og mobile ladeløsninger. To ulike entreprenører har fått teste disse løsningene i sine prosjekter.
Manglende erfaringsgrunnlag for å planlegge prosjektene
Ved innfasing av elektriske maskiner i prosjekter øker både det totale energibehovet og effektbehovet på bygge- eller anleggsplassen. Å ta i bruk nye maskiner og ny teknologi er ekstra krevende når det finnes lite data å basere seg på. Det har vært og er et tydelig behov av ny kompetanse og erfaring for å kunne planlegge og dimensjonere kommende prosjekter. Oppbygging av et slikt erfaringsgrunnlag kan gjøre planlegging og logistikk lettere. Det kan igjen bidra til blant annet å unngå driftsstans og andre fordyrende forsinkelser. Dette var bakgrunnen til at Enova-prosjektet blant annet ønsket å skaffe reell data på hvordan nye maskiner og løsninger påvirker energiforbruket i prosjekter.
Effektbehov og energiforbruk – begge øker!
Prosjektdeltakerne har i underkant av to år samlet nøkkelinformasjon fra alle delprosjektene i piloten. Denne dataen har blitt analysert for å kunne gjøre det lettere å planlegge fremtidige utslippsfrie prosjekter. Totalt har de elektriske gravemaskinene fra de fire delprosjektene hatt et samlet energiforbruk på rundt 145 000 kWh. Dette tilsvarer et årlig gjennomsnittlig forbruk fra om lag ni husholdninger. Dette forbruket er en ren økning i det totale energiforbruket, da dette i tradisjonelle prosjekter ville kommet fra fossile kilder, og ikke elektrisitet.
Videre ser vi at effekttoppen i prosjektet har vært på over 300 kW. Dette er når 2 stk elektriske gravere lynlades samtidig, i tillegg til annet tilkoblet utstyr på byggeplassen. Effekten er viktig å følge med på, da dette ofte er den begrensende faktoren i et strømnett.
Prosjektet har unngått direkte utslipp i byggefasen gjennom å kutte dieselforbruk fra maskinene. Til sammen har delprosjektene spart rundt 130 tonn CO2-ekvivanter fra atmosfæren. For å sammenligne er dette like mye som rundt 81 biler slipper ut i løpet av ett helt år!

Ny terminologi på utslippsfrie byggeplasser
Når det utvikles nye måter å arbeide på kreves det også innføring av et nytt og spesialisert vokabular. For mange er det krevende å forholde seg til nye ord og uttrykk. Denne språklige utviklingen er avgjørende da den inneholder nyansene og detaljene i de nye teknologiene, og fremmer effektiv kommunikasjon blant fagfolk i bransjen. Dette er like viktig for både bestillere og utførere. Å lære dette nye vokabularet er utfordrende både grunnet den raske innovasjonstakten og kompleksiteten i endringene fra nye fagområder. Vi har derfor samlet de begrepene vi mener det er viktigst å forstå i overgangen fra fossilt til elektrisk.
Viktige ord og uttrykk
Energibehov
↑Energibehov beskriver den totale mengden energi som kreves over en gitt periode. Dette måles vanligvis i kilowattimer (kWh) og gir et perspektiv på den totale mengden energi som brukes i løpet av en dag. Energibehovet hjelper oss med å evaluere den samlede energimengden som trengs for å opprettholde driften av maskin- og utstyrsparken.
Effektbehov
↑Effektbehov refererer til den mengden kraft som kreves til enhver tid. Dette måles vanligvis i kilowatt (kW). Effektbehovet kan variere avhengig av hva slags utstyr som er i drift, og det gir et øyeblikksbilde av strømforbruket.
Effekttopp
↑Effekttopper er én eller flere timer i løpet av en måned hvor strømforbruket ditt er høyere enn normalt. Dette er som regel når store deler av de strømforbrukene elementene i prosjektet trekker strøm samtidig. I et utslippsfritt prosjekt er dette typisk når en eller flere elektriske maskiner lynlades. Dette skaper en effekttopp hvor strømforbruket er på sitt høyeste.
Energilagring
↑Energilagring er lagring av produsert energi for bruk på et senere tidspunkt. Batterier er en av de mest brukte teknologiene for å kunne lagre energi. Menge energi som kan bli lagret i hvert enkelt batterisystem måles i kWh.
Lynlading
↑Lynlading er definert som likestømsladere (DC) med effekt fra 150 kW og oppover. Faktisk ladeeffekt varierer avhengig av maskintype, temperatur og strømnivå på batteriet.
AC / DC lading
↑Selv om lading måles i effekt (kW), tar maskinene i mot to typer lading, både vekselstrøm (AC) og likestrøm (DC). AC brukes vanligvis til nattlading, lading med lav effekt over flere timer. DC brukes ofte til lynlading, lading med høy effekt over kort tid. Det er likevel viktig å vite at man kan levere begge typer lading på både AC og DC.
CCS2
↑CCS står for Combined Charging System og er en standard for lading av elektriske kjøretøyer. 2-tallet referrer til den standarden som brukes i Europa. Denne protokollen muliggjør en enhetlig tilnærming til lading, slik at ulike typer kjøretøy kan lades på samme ladestasjon.

Prosjektrapport
Interessert i å bruke data til å planlegge ditt neste prosjekt? Her kan du laste ned en rapport med data og erfaringsgrunnlag fra pilotprosjektene.