Hva man bør tenke på ved valg av ladeleverandør

1. Elektrisk infrastruktur

Den første, dyreste og viktigste komponenten av en velfungerende ladestasjon er hvilken elektrisk infrastruktur foreningen velger å bygge. Elektrisk infrastruktur kan deles inn i flere hovedkomponenter, som et nytt elektrisk skap med nye sikringer, kabler ut til parkeringsplassen, fordelingsskap eller fordelingsbokser, samt kabler ut til hver parkeringsplass.

For at ladeanlegget skal fordele den tilgjengelige strømmen optimalt mellom de forskjellige ladestasjonene, må man også sikre at installasjonen utstyres med lastbalansering, som overvåker slik at hver ladende kunde får så mye effekt som mulig uten å påvirke eiendommens effektuttak negativt. Installasjonen må også være i henhold til gjeldende forskrifter.

Når den elektriske infrastrukturen tilpasses for å inkludere en ny ladestasjon, bør foreningen sikre at dimensjoneringen som gjøres for de nevnte hovedkomponentene tilpasses for fremtidig bruk. På denne måten kan man i fremtiden utvide installasjonen slik at alle parkeringsplasser utstyres med lademuligheter uten å måtte rive ned den opprinnelige installasjonen.

Vi ser ofte at foreninger har utvidet i ulike faser, og ved hver utvidelse av ladestasjonen må man gjøre endringer i elektrisk skap og trekke om elektrisk installasjon i sin helhet, da dette ikke ble tatt med i betraktningen fra starten av.

Dette blir enda viktigere jo større installasjonen blir, siden funksjonen for lastbalansering krever at hele anlegget bygges sammen og gjør det mulig å summere alle effektene. Kostnaden for en elektrisk installasjon uten ladestasjoner ligger i størrelsesordenen 8 000–14 000 kroner (inkl.moms) per ladeplass.

3. Hvilken ladeboks?

Valget av ladestasjon er viktig basert på en rekke aspekter, som teknisk løsning, maksimal effekt, garantier og sertifikater, men kanskje mest av alt for borettslaget ut fra hvor brukervennlig den er da det er der foreningen håndterer ladingen.

Dette vil vi beskrive litt mer detaljert under neste overskrift «Selvbetjening».

Ellers bør man vurdere at leverandøren av teknologien vil være tilgjengelig, siden det er tilkoblet teknologi som stadig må oppdateres for å fungere korrekt.

Hvis leverandøren, for eksempel, går konkurs, kan ladestasjonens funksjonalitet i verste fall helt opphøre.

En ladestasjon egnet for en borettslagsinstallasjon koster mellom 6000-9000 kroner avhengig av produsent.

5. Teknisk service

Per telefon

Når ladestasjonen er bygget, og beboerne skal begynne å bruke anlegget, vil det oppstå en rekke spørsmål angående tilkobling, oppstart og løpende drift. Her er det viktig at det er mulighet for beboerne å få veiledning av norsktalende support, gjerne også i helgene.

Avhengig av systemleverandør og selskap kan en support utføre mer eller mindre avansert feilsøking på distanse.

7. Nettleie

Fakturaen fra nettleverandøren kan se ulik ut avhengig av hvor i Norge man bor, men generelt så består den av tre komponenter. Disse komponentene er:

1. Energileddet
2. Fastleddet
3. Offentlige avgifter

Energileddet:

Energileddet avregnes etter strømforbruk i kilowattimer, kWh. Avregningsgrunnlaget avhenger av når på døgnet forbruket skjer.

Eksempel hentet fra Elvia*

Fastleddet:

Fastleddet er det man betaler for å ha tilgang til strøm. Fastleddet avregnes etter gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene i måneden. En døgnmaks er den timen det ble brukt mest strøm i løpet av én dag. Det vil si at gjennomsnittet av de tre timene i måneden det brukes mest strøm (fordelt på tre ulike dager) utgjør hvilket fastleddstrinn man havner på.

Eksempel hentet fra Elvia*